​Lærte skolebarna om trafikksikkerhet

(Oslo 9. oktober 2019). I dag fikk Disen barneskole besøk av Sporveien-prosjektet som oppgraderer Grefsenveien mellom Storo og Disen vendesløyfe. Hensikten var å bevisstgjøre de minste barna om farene ved å oppholde seg nær store anleggsmaskiner og lastebiler.

Det var de aller yngste barna på Disen skole som fikk en pedagogisk innføring i viktigheten av å se seg ekstra godt for når de befinner seg nær anleggsmaskiner. Bak arrangementet på Disen skole står Sporveien sammen med entreprenøren Implenia. Tilsvarende skolebesøk vil bli gjennomført senere i høst for barn på 1., 2. og 3. trinn ved Kjelsås skole.

Bevisstgjøring og blindsone-test
Barna fikk først møte en dreven lastebilsjåfør som fortalte om hvordan det er å kjøre stor lastebil i tettbebodde strøk med mange barn. Han kom inn på hva som er spesielt viktig for dem å være klar over når de beveger seg i nærheten av en stor anleggsbil, og ga konkrete eksempler på farlige hendelser han hadde opplevd. Etterpå gjennomførte barna en blindsone-test, hvor de fikk plassere ut kjegler for å markere hvor de ble usynlige for sjåføren.

– Hensikten med skolebesøket var å bevisstgjøre barna på noen av forskjellene mellom anleggsmaskiner og personbiler, sier Sven Øvergaard fra Sporveien og kommunikasjonsansvarlig for prosjektet mellom Storo og Disen.

– Blant annet opptrer anleggsmaskiner mer uforutsigbart enn biler. Lastebiler kan plutselig stoppe for å rygge eller snu, og gravemaskiner kan svinge til siden. Det betyr at barna må være ekstra varsomme når de befinner seg i nærheten av slike kjøretøy. Det er også flere og større blindsoner på en lastebil. Tidligere har vi oppfordret syklistene som sykler gjennom anleggsområdet om å vise mer varsomhet. Nå tenkte vi det var viktig å ta turen til noen av barna i området, sier Sven Øvergaard.

Trafikkvakter i anleggsområdet
Siden Sporveien og prosjektet ikke kan sperre av hele anleggsområdet fysisk, fordi det i traseen må gå kollektivtrafikk samt være rom for syklister, fotgjengere og beboere som skal inn til eiendommene sine, har prosjektet brukt mye ressurser på trafikkvakter som passer på når anleggsmaskinene er i sving.

– Det er utfordrende å håndtere trafikk gjennom anleggsområdet. I tillegg skjer det ofte trafikkomlegginger hvor veiene som krysser Grefsenveien stenges, gjenåpnes og stenges på nytt. Endringer i kjøreretninger skjer også av og til, og alt dette bidrar til at bilister og gående ofte må legge om vanene, sier Øvergaard.

God trafikksikring er en miks av flere tiltak
Det pedagogiske opplegget med barna på Disen skole innebærer selvsagt ikke at prosjektet nedprioriterer andre trafikale tiltak. God trafikksikring omfatter bruk av flere virkemidler, og prosjektet har gjennomført en rekke tiltak for å sikre fotgjengere.

Spesielt relevant for barna på Disen skole er at Sporveien, i samarbeid med Bymiljøetaten, fikk utbedret krysset Kjelsåsveien/Aschehougs vei med kantstein for å hindre biler i å «kutte svingen». Dette hendte ofte tidligere, med det resultat at bilene ofte kom for nær barna. På denne korte strekningen i Aschehougs vei der mange av Disen-barna ferdes, ble i tillegg alle parkeringsplassene fjernet for å bedre sikten. Ved to sentrale fotgjengerfelt i Kjelsåsveien er det også satt opp såkalte see me-skilt, ett på hver side av veien, som blinker når fotgjengere kommer nær skiltene.

– Fjerning av parkerte biler er noe av det mest kraftfulle vi kan gjøre for å sikre små barn, siden de blir lite synlige mellom bilene. I løpet av anleggsperioden har vi fjernet flere hundre parkeringsplasser, men det går jo en grense for bruk av denne type tiltak siden folk uten parkeringsmuligheter på egen eiendom tross alt må kunne parkere et sted. Utfordringen med å fjerne parkeringsplasser er at de berørte bilene forflytter seg til andre veier og kanskje forverrer situasjonen der, sier Øvergaard.

Refleksvestkampanje i høst
Utover besøkene på Disen og Kjelsås barneskoler ønsker Sporveien i høst å gjenta refleksvestaksjonen sammen med de tre barneskolene i området. Her blir voksne som følger de yngste barna til skolen ikledd refleksvester med et tydelig 30-soneskilt på ryggen. Det er bestilt 300 vester, 100 til hver av skolene Disen, Grefsen og Kjelsås, og når disse benyttes vil bilistene møte flere hundre «gående 30-sone-skilt» i området.

– Sist vinter gikk jeg sammen med en følgegruppe med refleksvester til Grefsen skole, og erfaringene var meget positive. Mange bilister slakket åpenbart ned på farten da de oppdaget disse voksne som på en svært tydelig måte markerte at her går det skolebarn, avslutter Øvergaard.

Del av Trikkeprogrammet
Oppgraderingen av Grefsenveien er del av Trikkeprogrammet og en samlet plan for gateopprustning der Sporveien, Bymiljøetaten, Ruter og Vann- og avløpsetaten samarbeider om gjennomføringen.

Blant de store gateopprustningsprosjektene i Trikkeprogrammet er Prinsens gate, som sto ferdig oppgradert i 2017. Tinghuset–Tullins gate er ferdig i 2019, Bispegata. Majorstuen og Grefsenveien skal ferdigstilles i 2020, og Storgata og Thorvald Meyers gate er planlagt ferdig oppgradert i 2021.

Felles for de store infrastrukturprosjektene er full gateopprustning i tillegg til ny trikkeinfrastruktur og delvis nytt vann- og avløpssystem. Oppgraderte fortau og gatedekke legger til rette for levende byliv, fotgjengere og kollektivtrafikk. Trikkeprogrammet omfatter i tillegg anskaffelse av 87 nye, moderne trikker til Oslo og oppgradering og utvikling av trikkens baser på Grefsen og Holtet til parkering og vedlikehold.

Oslo kommune har gitt Sporveien AS ansvaret for å lede Trikkeprogrammet og Sporveien samarbeider med Bymiljøetaten i Oslo kommune og selskapene Ruter AS og Oslo Vognselskap AS om gjennomføringen. Enkelte infrastrukturprosjekter gjennomføres også i samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Les mer om oppgraderingen av Grefsenveien og alle deler av Trikkeprogrammet på www.fremtidensbyreise.no

For mer informasjon, kontakt:

Sven Øvergaard
kommunikasjonsansvarlig for Grefsenveien-prosjektet mellom Storo og Disen
E-post: sven.overgaard@sporveien.com
Mobil: 900 96 246

FAKTA OM TRIKKEPROGRAMMET

• I 2013 setter Oslo kommune i gang Trikkeprogrammet.
• I 2015 vedtar bystyret i Oslo at trikketilbudet i hovedstaden skal fornyes ved kjøp av nye trikker og opprustning av Oslos gater. I tillegg må mange gamle vann- og avløpsrør byttes ut.
• I 2015 får Sporveien hovedansvaret for Trikkeprogrammet av byrådet i Oslo, og i dag er Sporveien overordnet ansvarlig for gjennomføringen – i samarbeid med Bymiljøetaten, Ruter og Oslo Vognselskap.
• Trikkeprogrammet er Sporveiens investeringsprogram for trikk og omfatter innkjøp av 87 nye trikker, oppgradering av infrastruktur og trikkeskinner og utvikling av trikkebaser (garasje, verksted og vaskeanlegg).
• Målet med Trikkeprogrammet er å gi hovedstaden et attraktivt, robust og kostnadseffektivt trikketilbud.
• De nye trikkene vil være standardtrikker med en vel utprøvd teknologi tilpasset Oslos forhold.
• Som del av Trikkeprogrammet i Oslo ligger det en plan for infrastrukturoppgraderinger som tar utgangspunkt i at Sporveien, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten koordinerer og samkjører sine respektive oppgraderingsplaner.
• De nye trikkene er planlagt levert for testing i Oslo fra og med vinteren 2020/2021.
• Målet er at alle nye trikker skal være på plass i Oslos gater i løpet av 2024.
• Sporveien, Ruter og Oslo Vognselskap samarbeider om arbeidet som skjer i design- og teknisk utviklingsfase.
• Sporveien og Ruter samarbeider om hvordan de 87 nye trikkene skal brukes og inngå i det totale, fremtidige kollektivtrafikktilbudet etter levering.