Følgegruppe med refleksvester på vei til Grefsen skole en tidlig morgen (foto: Paal Ritter Schjerven).

Pressemelding - 18. oktober 2019 10:46

Sporveien skal få bilistene til å lette på gasspedalen

Refleksvestaksjonen 2019 er i gang i Grefsenområdet. Startskuddet gikk på gårsdagens nasjonale refleksdag og kick off for aksjonen er denne uken. Flere hundre foreldre og foresatte har fått utdelt refleksvester med et tydelig 30-sonesymbol på ryggen som skal brukes når de følger barna til skolen. Sporveien står bak aksjonen, i samarbeid med de tre barneskolene i området, Disen, Grefsen og Kjelsås.

Beboerne i Grefsen- og Kjelsås-området har i snart ett år opplevd en svært krevende trafikksituasjon på grunn av pågående anleggsarbeider i Grefsenveien. Det skyldes at utkjøringen fra Grefsenveien til Storokrysset ble stengt før jul i fjor, noe som medførte at flere tusen bilister som hver eneste dag benyttet denne ruten måtte velge andre omkjøringsveier.

Ekstra krevende er det at de gjenværende utfartsveiene er lite egnet for å håndtere en så kraftig trafikkøkning. Flere av veiene i området er smale og uoversiktlige, det mangler fortau flere steder og området preges av mye gateparkering.

– Trafikkendringen har medført betydelig mer biltrafikk på disse veiene hvor det ferdes mange skolebarn, sier Sven Øvergaard fra Sporveien, kommunikasjonsansvarlig for prosjektet mellom Storo og Disen.

Mange tiltak er innført
For å sikre fotgjengere bedre har Sporveien, sammen med Bymiljøetaten, gjennomført mange tiltak. Et stort antall parkeringsplasser er fjernet, enkelte farlige kryss er utbedret, det er etablert midlertidige fartshumper og satt opp såkalte see me-skilter for å synliggjøre noen fotgjengerfelt bedre. I tillegg har Sporveiens to oppgraderingsprosjekter i Grefsenveien brukt betydelige ressurser på trafikkvakter som følger med på anleggstrafikken og hjelper barna over veien, sier han.

Dialog med skolene er prioritert. Det har blant annet resultert i en refleksvestaksjon sist vinter (les mer her), samt skolebesøk på Disen skole i forrige uke hvor første- og andreklassingene lærte om blindsoner på lastebiler (les mer her).

– Sporveien har et stort fokus på trafikksikkerhet, men siden Grefsen- og Kjelsås-området er stort og veiene mange må vi erkjenne er det umulig å gjøre sikringstiltak alle steder hvor det ferdes skolebarn. Prosjektene må finne en balansegang mellom fremkommelighet og trafikksikkerhet. Fotgjengerne skal kunne ferdes trygt, samtidig som bilistene må komme frem. Bileiere må også kunne parkere et sted, sier Øvergaard.

Bilistenes holdninger betyr mest
Den største risikoen er farten enkelte bilister holder. I altfor liten grad tas det hensyn til at små barn går langs veiene. Det bekrefter foreldre som Sporveien har vært i kontakt med, samt observasjoner prosjektene har gjort på befaringer.

God trafikksikring er en miks av flere tiltak, men den viktigste faktoren er utvilsomt sjåførenes holdninger, ikke antall fartshumper. Sjansen for å bli bøtelagt på småveier er dessverre også liten, mener Øvergaard.

– Et eksempel er Lettvintveien hvor vi mottok flere bekymringsmeldinger om farten enkelte bilister holdt. Vår trafikkmåling der registrerte også en bilist i 71 km/t i 40-sonen. Her ble det etablert to fartshumper samt innført 30-sone, men fremdeles kommer det meldinger om bilister som kjører altfor fort i Lettvintveien. Nå som det blir mørkere og glattere på veiene oppfordrer jeg alle bilister om å kjøre mer aktsomt.

Flere hundre «gående 30-soneskilt»
Til årets refleksvestaksjon har Sporveien trykket opp 320 refleksvester i voksen størrelse. Alle årets førsteklassinger ved Disen, Kjelsås og Grefsen skoler har fått en refleksvest med hjem, for å gi til sine foreldre/foresatte.

– I denne aksjonen ønsker vi at alle foreldre/foresatte som følger barna til skolene, bruker vestene – for å minne bilistene om at her ferdes det skolebarn. Baksiden av refleksvesten er preget av et tydelig 30-soneskilt. Det er altså de voksne som skal bruke vestene – ikke barna selv. Barna har ofte egne refleksvester, sier han.

Sporveien og skolene håper at mange av de voksne som mottok en slik vest sist vinter vil fortsette å bruke den dette skoleåret. Det oppfordres videre at vester fra siste skoleår som ikke tas i bruk nå leveres tilbake til skolen slik at andre får nytte av den.

– Forhåpentligvis vil vi i Grefsen- og Kjelsås-området hver eneste morgen fremover se hundrevis av «gående 30-soneskilt». Effekten i fjor var meget positiv. Et stort 30-sonesymbol på voksne menn og kvinner ga en stor stoppeffekt på bilistene, sier Øvergaard.

Del av Trikkeprogrammet
Oppgraderingen av Grefsenveien er del av Trikkeprogrammet og en samlet plan for gateopprustning der Sporveien, Bymiljøetaten, Ruter og Vann- og avløpsetaten samarbeider om gjennomføringen.

Blant de store gateopprustningsprosjektene i Trikkeprogrammet er Prinsens gate, som sto ferdig oppgradert i 2017. Tinghuset–Tullins gate er ferdig i 2019, Bispegata. Majorstuen og Grefsenveien skal ferdigstilles i 2020, og Storgata og Thorvald Meyers gate er planlagt ferdig oppgradert i 2021.

Felles for de store infrastrukturprosjektene er full gateopprustning i tillegg til ny trikkeinfrastruktur og delvis nytt vann- og avløpssystem. Oppgraderte fortau og gatedekke legger til rette for levende byliv, fotgjengere og kollektivtrafikk. Trikkeprogrammet omfatter i tillegg anskaffelse av 87 nye, moderne trikker til Oslo og oppgradering og utvikling av trikkens baser på Grefsen og Holtet til parkering og vedlikehold.

Oslo kommune har gitt Sporveien AS ansvaret for å lede Trikkeprogrammet og Sporveien samarbeider med Bymiljøetaten i Oslo kommune og selskapene Ruter AS og Oslo Vognselskap AS om gjennomføringen. Enkelte infrastrukturprosjekter gjennomføres også i samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Les mer om oppgraderingen av Grefsenveien og alle deler av Trikkeprogrammet på www.fremtidensbyreise.no

For ytterligere informasjon, ta kontakt med:
Sven Øvergaard, kommunikasjonsansvarlig for Grefsenveien-prosjektet mellom Storo og Disen

E-post: sven.overgaard@sporveien.com
Mobil: 900 96 246

FAKTA OM TRIKKEPROGRAMMET

I 2013 setter Oslo kommune i gang Trikkeprogrammet.

I 2015 vedtar bystyret i Oslo at trikketilbudet i hovedstaden skal fornyes ved kjøp av nye trikker og opprustning av Oslos gater. I tillegg må mange gamle vann- og avløpsrør byttes ut.

I 2015 får Sporveien hovedansvaret for Trikkeprogrammet av byrådet i Oslo, og i dag er Sporveien overordnet ansvarlig for gjennomføringen – i samarbeid med Bymiljøetaten, Ruter og Oslo Vognselskap.

Trikkeprogrammet er Sporveiens investeringsprogram for trikk og omfatter innkjøp av 87 nye trikker, oppgradering av infrastruktur og trikkeskinner og utvikling av trikkebaser (garasje, verksted og vaskeanlegg).

Målet med Trikkeprogrammet er å gi hovedstaden et attraktivt, robust og kostnadseffektivt trikketilbud.

De nye trikkene vil være standardtrikker med en vel utprøvd teknologi tilpasset Oslos forhold.

Som del av Trikkeprogrammet i Oslo ligger det en plan for infrastrukturoppgraderinger som tar utgangspunkt i at Sporveien, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten koordinerer og samkjører sine respektive oppgraderingsplaner.

De nye trikkene er planlagt levert for testing i Oslo fra og med vinteren 2020/2021.

Målet er at alle nye trikker skal være på plass i Oslos gater i løpet av 2024.

Sporveien, Ruter og Oslo Vognselskap samarbeider om arbeidet som skjer i design- og teknisk utviklingsfase.

Sporveien og Ruter samarbeider om hvordan de 87 nye trikkene skal brukes og inngå i det totale, fremtidige kollektivtrafikktilbudet etter levering.

Emner

Kategorier

Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. I datterselskapene Sporveien Trikken, Sporveien T-banen og Unibuss ble det i 2018 gjennomført om lag 275 millioner enkeltreiser.

Konsernet har om lag 3800 ansatte og omsetter årlig for 4,9 milliarder kroner. Sporveien eier, utvikler og forvalter infrastrukturen knyttet til T-bane og trikk - det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Konsernet har også et helhetlig ansvar for driften av kollektivtrafikken, inkludert vedlikehold og oppgraderinger av vogner, skinner og annen infrastruktur. Sporveien eier i tillegg datterselskapene Bussanlegg og Sporveien Media. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommune.

Sporveien skal bidra aktivt til at Oslo har et fremtidsrettet, sikkert og miljøvennlig kollektivtilbud som ivaretar innbyggernes mobilitetsbehov. Vi skal bidra til å forvalte ressursene i kollektivsystemet slik at samfunnet får mest mulig kollektivtrafikk for pengene. Hovedkontoret ligger på Tøyen i Oslo.